VM i skiskyting 2016

WC_Biathlon_Ostersund

Årets sportslige høydepunkt i Norge blir utvilsomt VM i skiskyting i mars. Det ligger an til folkefest når titusenvis av entusiastiske fans samler seg i tradisjonsrike Holmenkollen for et mesterskap der mer enn 40 land er ventet å delta. Det blir flott idrett og en internasjonal atmosfære, men likevel for mange nordmenn først og fremst en mulighet til å heie frem de “fire store” i norsk skiskyting: kongen selv, Ole Einar Bjørndalen, kronprinsen Emil Hegle Svendsen, og de to vestlandsfriskusene, brødrene Tarjei og Johannes Thingnes Bø. Også på kvinnesiden forventer vi at Tiril Eckhoff kan være med å hevde seg i medaljekampen om alt klaffer.

Arrangøren av VM er et eget selskap, VM-selskapet Skiskytter VM 2016, som samarbeider med kommunale myndigheter i Oslo, Skiforeningen og selvfølgelig Norges Skiskytterforbund. Det er de to sistnevnte aktørene som eier Skiskytter VM 2016, mens det er kommunen som står som vertskap. Sjef for organisasjonen er den gamle storhopperen fra Svene, Per Bergerud, som ble verdensmester i 1985. Mange husker nok også Bergerud som ekspertkommentator i tospann med Arne Scheie i mange år før Espen Bredesen og senere Johan Remen Evensen tok over rollen. Grete Ingeborg Nykkelmo, som selv ble skiskytter etter en suksessrik karriere som langrennsløper, er også med i styret, i likhet med blant andre Oslos forhenværende ordfører, redermillionæren Per Ditlev-Simonsen.

VM arrangeres såpass sent som fra 3. til 13. mars. Håpet er at det da skal være rikelig med snø, men samtidig temperaturer som lokker publikum ut i løypene.

Som mange sikkert har registrert, har det nå blitt vanlig at slike mesterskap innledes med en mix-stafett. Det er på sin plass å spørre om motivasjonen bak dette, siden hverken publikum eller utøverne selv virker spesielt begeistret for denne konkurranseformen. Riktig nok er det populært med mix i showrennene i Gelsenkirchen, men dette er nettopp showrenn og ikke et verdensmesterskap. Man kan saktens spørre om de beste utøverne kommer til å prioritere denne øvelsen, og i forlengelsen av det også spørre seg hvorvidt dette er den mest spennende måten å dra i gang mesterskapet på. Men som de fleste vil forstå så har det internasjonale forbundet sin egen agenda som de norske arrangørene ikke kan gjøre så mye med.

Etter mix-stafetten kommer sprinten på 10 km, som er en av de mer tradisjonelle øvelsene i skiskyting. Her gås det tre runder og skytes to ganger, med strafferunder for de som bommer. Vanligvis kreves det både et godt langrenn og null bom for å vinne sprinten. Spørsmålet er imidlertid om vindforholdene i Holmenkollen kan gi så vanskelige vindforhold at det kan være mulig å klare det med én bom.

Den store favoritten på sprinten må sies å være Martin Fourcade. Det er vanskelig å se at noen kan slå ham hvis han går et normalt løp og skyter to fulle hus. Skulle han imidlertid bomme, vil han kunne komme under press fra løpere som Simon Schempp og Anton Shipulin. Brødrene Bø kan også hevde seg her hvis de får til skytingen, mens Bjørndalen antakelig ikke har langrennsformen inne til å være med helt oppe i gullkampen. Solide mesterskapsløpere som Emil Hegle Svendsen og Yakov er gode utfordrere.

Sprinten etterfølges av jaktstart med utgangspunkt i resultatet fra 10 km. Her er det fire skytinger, som gir de beste skytterne en mulighet til å ta inn mye av det tapte. Samtidig er det mye taktikk og nerver på denne distansen. Kanskje blir det Fourcade mot Svendsen på siste skyting igjen.

Det såkalte normalprogrammet, 20 km med fire skytinger og tilleggsminutter, er tradisjonelt den vanskeligste for de norske utøverne. I vindutsatte Holmenkollen skal det godt gjøres for noen av dem å få inn 19 eller 20 treff. Større muligheter er det da på fellesstarten, som også har fire skytinger men strafferunder i stedet for tilleggsminutter, og ikke minst på stafetten, der Norges knallsterke lag vil få hard kamp fra Frankrike, Tyskland og Russland.